Natt til søndag hadde jeg bestemt meg for å prøve meg på revejakta igjen. Stakk bortom brakka for å legge ut litt åte på lørdag og så at det var temmelig mye ferske spor. Var litt skeptisk til å dra ut pga værprognoser og forkjølelse, men jeg satte vekkerklokka på 0220. Stod opp, kjente at forkjølelsen ikke ville by på store problemer og sikten var veldig bra med lett snø i lufta. Var på plass i brakka på Fjerdingby ca 03. Brakka står på en bondegård, er vendt mot nordøst og ligger med utsikt nedover et relativt bratt beiteområde. Har også utsikt over Svellet, der hvor Nitelva renner ut nord i Øyeren, og over til Fetveien og Fetsund.
Utsikt fra brakka
Den første timen gikk som de aller fleste timer i revebrakka. Dvs helt stille. Rundt kl 04 syntes jeg at jeg hørte noe bjeffing langt unna. Satte på meg det elektroniske hørselvernet og skrudde opp styrken på fullt. Joda, det var utvilsom rev, men langt unna. Så syntes jeg at det kom nærmere, men fra en annen kant. Det var ganske kraftig vind, så jeg tenkte at jeg ble litt lurt av den for det kom liksom bjeffing fra alle kanter. Plutselig hører jeg bjeffing rett ved brakka og i det jeg griper etter rifla kommer det fra venstre ei tispe bjeffende over kulen ca 15 meter unna. Den er i god fart og vinkler nedover og bak noen trær før jeg har fått børsepipa ut av glugga. Like etter kom det en rev nummer 2 litt lenger ned og forsvinner etter den første. Nedi skogen fortsetter spetakkelet med bjeffing og gneldring. Så ser jeg en rev, nummer 3, i fullt firsprang på ryggen nord for meg, bak et sauegjerde. Den forsvinner østover ned i skogkanten. Like etter kommer en rev, den fjerde, fra sør ca 100 meter nede og forsvinner der den tredje forsvant. Den også i full fart. Fortsatt er det masse spetakkel nede i skogen. I øyekroken ser jeg en rev, den femte, komme gjennom sauegjerdet til høyre for meg på ca 30 meter. Den stuper ned mot bekken og forsvinner bak trærne der. Jeg kan skimte den romsterer der, men forsvinner ned der de to første forsvant. Jeg blir jo nesten helt satt ut av dette, og for en fart det er på dem! Rekker knapt å legge rifla til kinnet før de er borte. Det er tydelig at det er andre ting enn mat som står i hodet på reven for tiden. Vi er midt i parringstida. Så gikk det noen minutter før nok en rev, nummer 6, kommer som ett skudd ut av skogkanten 150 meter nedenfor meg og forsvinner nordover. Brått kommer den i like stor fart tilbake og forsvinner der den først dukka opp. Ser også en på omtrent samme sted litt seinere som forsvinner nordover.
Så ble alt veldig stille. Begynte nesten å lure på om jeg hadde duppa av og drømt alt sammen, men jeg satt nå fortsatt med børsepipa ut av glugga. Etter en stund lener jeg meg fram og titter ut av glugga mot sør. Der ser jeg en rev i full fart nedover mot Svellet på et jorde et godt stykke unna. Noen minutter seinere ser jeg en nede i skogkanten igjen. Den løper i full fart frem og tilbake et par ganger der nede før den drar nordover.
Det går en stund igjen uten at noe skjer og jeg regner med at det ikke vil skje så mye mer siden det snart er lyst. Men så får jeg høre bjeffing i det fjerne, sør for meg. Jeg titter ut mot høyre og ser en rev på jordet der jeg så en tidligere. Den blir borte, men jeg hører fortsatt bjeffing. Så ser jeg reven kommer ut av skogkanten, der jeg har sett flere i løpet av denne økta. Den bjeffer og bjeffer mens den går nordover, setter seg ned og markerer før den forsvinner bjeffende nordover. Etter dette skjedde det ikke noe mer. Klokka passerte 06 og det hadde begynt å bli temmelig lyst.
Det ble ikke skutt noen rev denne natta. Jeg hadde flere av de i siktet, men de var på 150+ meter. Med tanke på den sterke vinden, lita og lett kule (.223 Rem) og at «maskinrommet» til en rev er på størrelse med en appelsin tok jeg ikke sjansen på å sleppe skudd. Det hadde vel i beste fall blitt bom, men kunne fort blitt et ubehagelig ettersøk. Men jeg kan ikke si jeg er lei meg for det. 11 observasjoner av rev på ei økt er en soleklar ny «pers». Den forrige var 5. Jeg kom nesten ut av tellinga og har kjørt «replay» av økta i hodet mer enn en gang for å telle opp. Jeg tror jeg smilte hele veien hjem etter endt økt. Makan til naturopplevelse har jeg knapt vært borti.
Jeg fortalte min jaktkompis og kollega Finn om denne nattens hendelser. Han fikk selvfølgelig «revefeber» og satt natta etter. Det var lurt, for nå er det en rev mindre. Les mer i revebørsen
