Inov-8 X-talon 190 – førsteinntrykk

Har hatt noen fÃ¥ turer med disse skoene hittil. Birkebeinerløpet var andre gangen jeg hadde de pÃ¥ meg, og de gir et svært godt førsteinntrykk. X-talon er Inov-8s «off trail»-serie, som altsÃ¥ sikter seg pÃ¥ bruk i terreng. Nummeret 190 er tatt fra vekten pÃ¥ skoen i gram. Dette er derfor en svært lett konkurranse sko. Populær er den ogsÃ¥. Det sÃ¥ jeg i Birkebeinerløpet.

Inov-8 X-talon 190 front

Skoen har 3mm drop mellom hæl og tÃ¥. Jeg trodde ikke jeg skulle merke den lille drop’en, men etter et par Ã¥r med 0 drop pÃ¥ bÃ¥de trenings- og fritidssko, gjør jeg faktisk det. Ikke at det har noen praktisk betydning for meg i terrenget, men litt fascinerende hvor følsomme føttene vÃ¥re faktisk er. SÃ¥len er ca 10mm tykk. Dvs jeg har litt mindre føling med underlaget enn med andre sko jeg har brukt de siste Ã¥rene. Det var egentlig motivasjonen bak dette innkjøpet, i tillegg til at mine Vivobarefoot Neo Trail er sÃ¥ godt som utslitt. Stiene i Østmarka (i allefall i nordlige deler hvor jeg løper) er ekstremt steinete og krevende Ã¥ løpe pÃ¥ med minimalistsko. Jeg mÃ¥ innrømme at jeg har fÃ¥tt en del kraftige smeller i fotsÃ¥len og tærne med de andre minimalistskoene mine, sÃ¥ jeg gÃ¥r et par knepp tilbake pÃ¥ minimalist-fronten med Inov-8 X-talon.

Inov-8 X-talon 190

Som sagt, skoene er svært lette, og luftige. Det skal være rimelig tørt i skogen for ikke å bli våt på beina i disse. Fordelen er at vannet enkelt renner ut av skoen igjen. Skoene ser smale ut, så jeg var skeptisk til om de ville passe mine føtter som er rimelig flate og brede, men de sitter helt perfekt. Har ikke hatt antydninger til gnagsår eller andre ubehageligheter. Skolissene har en tendens til å gå lett opp, så det kan være greit å knyte de godt før start. Jeg måtte stoppe to ganger under Birken for å knyte. Det var litt urutinert, men sånn er det når man skal ha på det nyeste uten å teste utstyret godt først.

Inov-8 X-talon 190 side

SÃ¥ til rosinen i pølsa: grepet. Jeg har aldri hatt sko med bedre grep i terrenget enn det Inov-8 X-talon 190 har. Jeg ble mektig imponert av Vivobarefoot Neo Trail, men X-talon er i en klasse for seg her. Sikkert feste pÃ¥ de aller fleste underlag, løst som fast. PÃ¥ stein/fjell og asfalt kjennes sÃ¥len nesten klebrig ut. Men nÃ¥r det gjelder vÃ¥te steiner, røtter etc sÃ¥ er ikke X-talon noe unntak i forhold til andre sko. VÃ¥te steiner, fjell og røtter er like glatt med disse som med alle andre sko. Det har jeg smertelig erfart…

Inov-8 X-talon 190 såle

Inov-8 X-talon 190 side front

Som sagt, har det foreløpig bare blitt noen fÃ¥ turer med Inov-8 X-talon 190, men førsteinntrykket er veldig godt. Skulle jeg kastet terning, ville den fÃ¥tt en klar 6’er fra meg.

Sentrumsløpet 2012

Lørdag 28. april deltok jeg på Sentrumsløpet i Oslo. Det er det første løpet jeg har deltatt i på nærmere tjue år. Det var litt tilfeldig at jeg meldte meg på, og jeg bråbestemte meg lørdagen før.

Ved påmelding måtte jeg angi hvor fort jeg hadde tenkt å løpe de 10 kilometerene. Tidligere i uka testa jeg distansen og klarte fint å løpe under 50 minutter uten å gå i kjelleren, så jeg satte meg opp på mellom 40 og 50 minutter. På bakgrunn av det ble jeg satt opp i pulje 3.

20120506-193645.jpg

Det var flott vårvær på løpsdagen. Start og mål var på Karl Johans gate ved Spikersuppa. Løypa var visstnok endret i forhold til tidligere år pga 22/7. Ved start stilte jeg meg opp i pulje 3. Det var trangt. Starten gikk og etter hvert stussa jeg over hvor mange det var som åpenbart hadde satt seg opp i feil pulje. Det ble mølje, kø og slalomløping den første halvdelen av løypa. Etter vi hadde kommet gjennom Frognerparken gikk det bedre. Ble litt mer luft mellom løperne. Bygdøy Allé var bred og fin så her gikk det fint å gasse på litt. Resten av turen gikk greit. Ble klokket inn på 43:11 i mål, noe jeg er godt fornøyd med.

Jeg valgte Ã¥ løpe i Fivefingers, men kunne like gjerne tatt Saucony-skoa. Noe overraskende fikk jeg gnagsÃ¥r og vannblemmer pÃ¥ begge føttene. Har ikke hatt antydninger til det tidligere. Ã…rsaken var nok fin sand i skoa. Jeg hadde glemt Ã¥ skylle dem etter forrige tur i skogen med mye gjørme og søle…

Årets første løpetur til skogs

Noe redusert etter påskens forkjølelse, tok jeg meg en rolig tur i skogen for å sjekke forholdene. Turen gikk over Stormyra til Blystadlia, videre mot Bjønnåsen, men ikke opp. Havnet til slutt ved Åmodtdammen. Se turen på Runkeeper. Det var stort sett bart overalt, men temmelig vått mange steder.

Fivefingers i våt vårskog

Ja, jeg ble våt på beina.

Det er praktisk talt umulig å ikke bli blaut på beina med slikt fottøy. Det er jo tross alt bare en avansert gymsokk. Synes uansett det er bedre å være blaut på beina i Fivefingers enn joggesko.

Saucony Hattori

Siden jeg er i gang med å fortelle om mine erfaringer med minimalistiske løpesko, kan jeg like godt fortsette med Saucony Hattori, som jeg kjøpte på Löplabbet i Trondheim i sommer.

Saucony Hattori

Saucony Hattori

I og med at minimalistiske løpesko har en relativt begrenset utbredelse her i landet, blir jeg nyskjerrig når det dukker opp noe nytt. Jeg så på nett at Löplabbet hadde tatt inn Saucony Hattori, og benyttet derfor anledningen å prøve de da jeg var innom der i sommer. Skoene har en tykkere, men mye mykere, såle enn tidligere omtalte Vibram Fivefingers TrekSport, og det var en av grunnene til at jeg hadde lyst til å prøve disse. Rett og slett fordi jeg er utålmodig med overgangen/tilvenningen fra vanlige joggesko til minimalistsko tenkte jeg at en litt tykkere såle ville skåne føttene litt mer, men likevel la meg løpe på naturlig vis pga ingen hæl til tå-fall i skoen.

Utseende
Hattori ser ut som en tradisjonell sko, i allefall sammenlignet med Vibram Fivefingers. Mine er svarte med signalgrønne detaljer. Forøvrig eneste fargealternativet for menn i Norge i dag. Den finnes ellers i mange fargekombinasjoner. Selv er jeg ikke så glad i de skrikende grønne detaljene, men sånn er det også på mange tradisjonelle joggesko.

Komfort
Skoene er smÃ¥ i størrelsen og jeg mÃ¥tte opp i str 45. Den myke innersÃ¥len kjentes svært behagelig ut da jeg prøvde de pÃ¥ meg i butikken. Den relativt tykke sÃ¥len, 10 mm EVA sÃ¥le, gÃ¥r pÃ¥ bekostning av barfotfølelsen, men skoene er likevel veldig lette. Kun 125 gram og altsÃ¥ lettere enn Fivefingers TrekSport. YttersÃ¥len har noen forsterkninger under stortÃ¥, tÃ¥ballen til stortÃ¥a og merkelig nok under hælen. Hælen blir jo ikke spesielt belastet med slitasje nÃ¥r det er snakk om Ã¥ løpe med forfotlanding. Overdelen er i et behagelig elastisk materiale og borrelÃ¥slukking. Hattori er til Ã¥ begynne med veldig behagelig, men jeg fikk smÃ¥ gnagsÃ¥r pÃ¥ innsiden av føttene ved en brett i skoen pÃ¥ de første turene. Seinere har jeg ogsÃ¥ fÃ¥tt antydninger til gnagsÃ¥r, eller «hot-spots», under tÃ¥ballen til stortÃ¥a. Dette skyldes at jeg sklir litt i skoen nÃ¥r jeg blir svett.

Saucony Hattori på foten

Saucony Hattori på foten

I bruk
Hattori er en løpesko ment for asfalt og bane. Jeg måtte prøve de en tur i skogen også, men det var en ubehagelig tur. Jeg fikk meg en trøkk under foten da jeg litt uoppmerksomt tråkket på en spiss stein eller rot. Dette er den store svakheten til disse skoene. Sålen er myk, og stein og kvist kan stikke hull i sålen. Dessuten var det dårlig grep, og liten følelse av underlaget. Sist jeg løp med de var det strødd på gang- og sykkelveiene og jeg var plaget med at småstein og grus satte seg fast i sålen. Nå liker jeg å føle underlaget jeg løper på, men det er ikke morro å tråkke på samme steinen om og om igjen. På asfalt (som ikke har blitt strødd med grus vel og merke) og bane er de helt ypperlige. De gjør altså det de er ment til på en meget god måte.

Saucony Hattori såle

Saucony Hattori såle

Konklusjon
Jeg var litt skeptisk i starten pga gnagsårene jeg fikk, men det har gått seg til og jeg merker lite til det nå. De har et smalere bruksområde enn Fivefingers TrekSport, som, etter min mening, er like godt egnet på asfalt som i skogen. Saucony Hattori er superlette, minimalistiske løpesko ment for asfalt og bane. Det gjør de veldig godt! Jeg har aldri trodd at jeg noensinne skulle si at asfalt er nydelig å løpe på, men det synes jeg faktisk nå med disse skoene.

Pluss
+ Lette
+ Relativt nøytralt utseende
+ Komfortable

Minus
– SmÃ¥ i størrelsen
– Liten «tÃ¥boks»
– Liten «barfotfølelse»
– Myk sÃ¥le som gjør at smÃ¥stein som ligger pÃ¥ asfalten setter seg fast i sÃ¥len.

Vibram Fivefingers TrekSport

Jeg har aldri skrevet noen form for produktomtale, men tenkte jeg skulle dele mine erfaringer med denne typen fottøy. Dette er mine aller første barfotsko. Valget falt på nettopp denne Fivefingers-modellen pga sålen, som er mer beregnet for løping og turer i terreng enn de andre modellene. Fivefingers er ikke lett å få tak i her i landet, og å kjøpe de på nett tok jeg ikke sjansen på. Jeg ville gjerne prøve de først, slik at jeg var sikker på å få rett størrelse. Etter litt research fant jeg ut at de solgte Fivefingers på Fjellhamarklinikken, så jeg stakk innom der for å prøve. Str 43 passa perfekt og jeg kjøpte ett par. Jeg bruker 44 i vanlige sko, men jeg antar at det er fordi jeg er plattfot og trenger dermed romsligere sko, mens disse er mer fleksible, omtrent som en sokk og kan derfor gå ned en størrelse. Men det er ikke sikkert det er tilfellet for deg.

Utseende
Tror jeg begynner med det litt kontroversielle utseendet som gjelder for alle Fivefingers-modellene. Jeg har sett noen litt humoristisk beskriver de som «avansert gymsokk», og det kan passe bra. En del synes de er stygge eller rare. Personlig synes jeg faktisk de ser bra ut. Annerledes, ja, men ikke stygge. De kan sammenlignes med hansker, men for føttene. Dette gir en større følelse av Ã¥ være barfot, samt at man fÃ¥r beveget og brukt føttene og spesielt tærne mer aktivt. Det er ikke til Ã¥ unngÃ¥ at man fÃ¥r en del blikk og kommentarer nÃ¥r man bruker de blant folk. De er fortsatt et uvanlig syn her i Norge, dessverre, noe jeg antar skyldes at de er vanskelig Ã¥ oppdrive og at de ikke markedsføres her i landet. Per i dag kjenner jeg bare til Löplabbet og Oslo Sportslager, i tillegg til nevnte Fjellhamarklinikken, av fysiske butikker som selger disse.

Komfort
De første gangene var det litt knot Ã¥ fÃ¥ de pÃ¥ med tærne i riktig lomme. Etter litt trening gÃ¥r det minst like fort som Ã¥ ta pÃ¥ seg vanlige sko. Jeg har fÃ¥tt en del kommentarer/spørsmÃ¥l pÃ¥ dette med at «det mÃ¥ da være utrolig ekkelt Ã¥ ha noe mellom tærne!?». Vel, jeg synes langt i fra det er ekkelt. Er det ekkelt Ã¥ ha hansker pÃ¥ hendene? Sammenligningen er faktisk ikke sÃ¥ dum. Vi har nemlig nesten like mange nerveender pÃ¥ føttene som pÃ¥ hendene, men de fleste velger Ã¥ pakke inn føttene i sokker og sko som blokkerer alt av sensorisk informasjon fra underlaget, som igjen begrenser din propriosepsjon. Det emnet fÃ¥r jeg kanskje spare til en annen post. Fivefingers er utrolig lette og fleksible gir en herlig følelse av frihet. Det er rett og slett morro Ã¥ bruke de.

Yttersålen er en 4mm gummisåle, fra Vibram selvfølgelig, og innersålen en 4mm EVA såle. De veier 160 gr per stykk. Til sammenligning veier mine Asics joggesko over 400 gr. Overdelen minner om en sokk og er laget av intet mindre enn Coconut Active Carbon. Jeg var litt skeptisk til denne overdelen med tanke på å løpe i lyng, gjørme og kratt i skogen. Så for meg at det fort ville bli løse tråder og stygt, men den er fortsatt like fin.

Siden de er så fleksible og lette, kan de rulles sammen og tar så godt som ingen plass i en sekk for eksempel.

I bruk
Utgangspunktet mitt var at jeg hadde lest litt om disse skoene på nett og hele idéen om barfotløping tiltalte meg. Jeg har aldri likt å jogge, så det å få en utfordring og noe annerledes på den fronten virket interessant og fristende. Dessuten er jeg generelt glad i å gå barbeint, eller med så lite fottøy som mulig. Spesielt i sommerhalvåret.

Når jeg løper gjør jeg det stort sett i skogen, så det var dette bruksområdet jeg så for meg TrekSport. Det har funket veldig bra. Bra grep og svært god kontroll på underlaget. Du kjenner enhver stein og rot, men uten at det gjør vondt. Litt ubehagelig kan det være om du lander litt uforbredt på en spiss stein eller rot. Jeg vil påstå at tilvenningen til barfotløping er mye mer krevende i terreng enn på et jevnt underlag som asfalt. Du bruker føttene mye mer aktivt i terreng enn på et slett underlag.

Jeg fant etterhvert ut at det går helt utmerket ann å løpe på asfalt med disse, i motsetning det de fleste tror. Skoene er mye lettere enn tradisjonelle løpesko og det går fort og uanstrengt på asfalt.

Vibram Fivefingers TrekSport

Vibram Fivefingers TrekSport

Ellers egner de seg også godt til fotturer i skog og mark. Du opplever naturen på en annerledes og ny måte. Du får et bedre inntrykk av hvordan underlaget er. Du kan kjenne formen på en stein eller rot. Du kjenner med en gang foten rører bakken om du har godt grep, eller om det er like før foten sklir av. Jeg har også fått spørsmål om de gir nok støtte. Til det må jeg bare si at dersom du ikke har helt spesielle og sjeldne skader i føtter eller ankler, så takler både føtter og ankler det helt utmerket. De har til og med godt av det! Greit nok, du tar ikke på deg en full, tung, 130 liters sekk på ryggen og går Trekanten i Trollheimen første gangen du går i Fivefingers. Til det trengs nok litt tilvenning og opptrening, men for å gå lette turer i skog og fjell trengs ingen tilvenning.

Vrikke foten er et «ikke-tema». Det har aldri skjedd med meg i disse skoene. I motsetning til med joggesko, sÃ¥ vrikker jeg foten, i varierende grad, pÃ¥ hver eneste løpetur i skogen. Ulempen med Vibram Fivefingers TrekSport er at du blir vÃ¥t pÃ¥ føttene sÃ¥ fort du trÃ¥kker pÃ¥ fuktig bakke. Dette ser jeg ikke pÃ¥ som noen nevneverdig ulempe nÃ¥r det gjelder trening. Da spiller det liten rolle for meg i allefall om jeg blir vÃ¥t pÃ¥ føttene. Men nÃ¥r du er ute pÃ¥ fottur er det greit Ã¥ holde seg tørr, ellers kan du bli fort kald. Da finnes det andre modeller som egner seg bedre. F.eks. Flow Trek.

Skoene kan vaskes i vaskemaskin på 30 grader. Jeg pleier å ta de med meg i dusjen etter trening og vasker de der. For det er nemlig sånn at de stinker død og pine etter en tids bruk, så det er like greit å vaske de for å holde odøren unna.

Konklusjon
Det er ikke mye treningsutstyr jeg har anskaffet som har gjort sånn inntrykk på meg. Det har fullstendig endret mitt syn på løping og sko. For første gang i mitt liv synes jeg det er morro å løpe! Til og med på asfalt! Det kreves tålmodighet for å venne føttene til å bli brukt til det de er ment til. Jeg skal innrømme at jeg har vært litt utålmodig, noe som heldigvis ikke har ført til noen langvarige skadeavbrekk, men jeg har flere ganger vært temmelig øm på tåballene og inne i foten. Og selvfølgelig støl, men det er uungåelig og ufarlig. Faren for overbelastning er høy om man blir litt for ivrig og man kan risikere tretthetsbrudd i føttene. Tar du det pent og er tålmodig, er det ingen fare. Er du lei av jogging, kan disse helt klart gi deg nye utfordringer og ny giv. Før du starter kan det være lurt å lese litt om emnet barfotløping og tilvenning til dette.

Pluss
+ Barfotfølelse
+ Superlette
+ Fleksible
+ Komfortable
+ Kan brukes til mange ulike treningsformer
+ Styrker føttene
+ Bedre holdning
+ Bedre balanse
+ Bedre propriosepsjon

Minus
РLett for ̴ oppst̴ vond lukt
РBlir veldig lett fuktig p̴ bena
– Oppmerksomhet (mange ville sikkert sette dette pÃ¥ pluss…)
РLitt vanskelig ̴ f̴ tak i

Vibram ønsket hjelp fra brukerne til å lage en introduksjonsfilm for nykommere til Fivefingers. Filmen under er resultatet.

Nyskjerrig på barfotløping?

Eller forfotløping, løping i minimalist sko, eller hva man nÃ¥ skal kalle det? Forfatteren av boka «The Barefoot Running Book», Jason Robillard, har bestemt seg for Ã¥ frigi pdf-versjonen av boka for Ã¥ «spre ordet». Jeg har sÃ¥vidt begynt Ã¥ lese den, og foreløpig synes jeg boka er svært interessant.

Boka kan du laste ned fra Robillards nettside

The Barefoot Running Book 2nd edition

The Barefoot Running Book 2nd edition