Inov-8 X-talon 190 – førsteinntrykk

Har hatt noen fÃ¥ turer med disse skoene hittil. Birkebeinerløpet var andre gangen jeg hadde de pÃ¥ meg, og de gir et svært godt førsteinntrykk. X-talon er Inov-8s «off trail»-serie, som altsÃ¥ sikter seg pÃ¥ bruk i terreng. Nummeret 190 er tatt fra vekten pÃ¥ skoen i gram. Dette er derfor en svært lett konkurranse sko. Populær er den ogsÃ¥. Det sÃ¥ jeg i Birkebeinerløpet.

Inov-8 X-talon 190 front

Skoen har 3mm drop mellom hæl og tÃ¥. Jeg trodde ikke jeg skulle merke den lille drop’en, men etter et par Ã¥r med 0 drop pÃ¥ bÃ¥de trenings- og fritidssko, gjør jeg faktisk det. Ikke at det har noen praktisk betydning for meg i terrenget, men litt fascinerende hvor følsomme føttene vÃ¥re faktisk er. SÃ¥len er ca 10mm tykk. Dvs jeg har litt mindre føling med underlaget enn med andre sko jeg har brukt de siste Ã¥rene. Det var egentlig motivasjonen bak dette innkjøpet, i tillegg til at mine Vivobarefoot Neo Trail er sÃ¥ godt som utslitt. Stiene i Østmarka (i allefall i nordlige deler hvor jeg løper) er ekstremt steinete og krevende Ã¥ løpe pÃ¥ med minimalistsko. Jeg mÃ¥ innrømme at jeg har fÃ¥tt en del kraftige smeller i fotsÃ¥len og tærne med de andre minimalistskoene mine, sÃ¥ jeg gÃ¥r et par knepp tilbake pÃ¥ minimalist-fronten med Inov-8 X-talon.

Inov-8 X-talon 190

Som sagt, skoene er svært lette, og luftige. Det skal være rimelig tørt i skogen for ikke å bli våt på beina i disse. Fordelen er at vannet enkelt renner ut av skoen igjen. Skoene ser smale ut, så jeg var skeptisk til om de ville passe mine føtter som er rimelig flate og brede, men de sitter helt perfekt. Har ikke hatt antydninger til gnagsår eller andre ubehageligheter. Skolissene har en tendens til å gå lett opp, så det kan være greit å knyte de godt før start. Jeg måtte stoppe to ganger under Birken for å knyte. Det var litt urutinert, men sånn er det når man skal ha på det nyeste uten å teste utstyret godt først.

Inov-8 X-talon 190 side

SÃ¥ til rosinen i pølsa: grepet. Jeg har aldri hatt sko med bedre grep i terrenget enn det Inov-8 X-talon 190 har. Jeg ble mektig imponert av Vivobarefoot Neo Trail, men X-talon er i en klasse for seg her. Sikkert feste pÃ¥ de aller fleste underlag, løst som fast. PÃ¥ stein/fjell og asfalt kjennes sÃ¥len nesten klebrig ut. Men nÃ¥r det gjelder vÃ¥te steiner, røtter etc sÃ¥ er ikke X-talon noe unntak i forhold til andre sko. VÃ¥te steiner, fjell og røtter er like glatt med disse som med alle andre sko. Det har jeg smertelig erfart…

Inov-8 X-talon 190 såle

Inov-8 X-talon 190 side front

Som sagt, har det foreløpig bare blitt noen fÃ¥ turer med Inov-8 X-talon 190, men førsteinntrykket er veldig godt. Skulle jeg kastet terning, ville den fÃ¥tt en klar 6’er fra meg.

Vivobarefoot Off Road Hi

Vivobarefoot Off Road Hi er noe så sjelden som minimalistiske hikingsko. Jeg har trålet det som er av produsenter av minimalistsko for å finne et lettere alternativ til de overdimensjonerte, store og tunge støvlene fra Alfa, Viking, Crispi osv. For snart to år siden dukket det opp rykter på nett om at Vivobarefoot skulle lansere hiking sko. Jeg fulgte nøye med, og klarte ikke å la være å kjøpe disse da de dukket opp i nettbutikken deres.

Vivobarefoot Offroad Hi

Utseende
Skoene skiller seg utseendemessig ikke særlig mye ut i forhold til andre «hikingsko» med halvhøyt skaft. Mine er i svart skinn med forsterkninger rundt hele skoen i overgangen mellom skinn og sÃ¥le. Noen detaljer i nylon pÃ¥ skaftet. SÃ¥len er utstyrt 4,5mm lange vinklede knotter i mange retninger. Denne sÃ¥len har kommet pÃ¥ flere terrengmodeller fra Vivobarefoot etterhvert, bl.a Vivobarefoot Neo Trail.

Vivobarefoot Neo Trail

Vivobarefoot Neo Trail og Offroad har samme såle

Førsteinntrykk
Jeg ble litt skuffa da jeg fikk skoene. Jeg bestilte de ett nummer større enn mine andre sko fra Vivobarefoot for å få plass til litt tjukkere sokker på kalde dager, men disse virket litt smalere og trangere. Dessuten syntes jeg sålen var i overkant stiv og skinnet virket tynt og mykt. Men de var veldig lette og så ellers veldig bra ut.

Kalde fakta
Overdel: Vegetabilsk garvet skinn og ripstop nylondetaljer.
Skaft / detajer og fôr: Vevd nylon og polyester, polyuretan
Innleggssåler: 3mm Presset EVA innersåle for ekstra termisk beskyttelse når det er nødvendig
Sålekonstruksjon: Gummi yttersåle spesialdesignet for terreng med retningsbestemte knotter som maksimerer anleggsflaten for godt grep.
Yttersåle tykkelse: 2.5mm med 4.5mm knotter.
Vekt: 325g

I bruk
Skoene kom i posten midt i jaktsesongen. Perfekt for å teste ut hva de duger til. Det bar rett ut på elgjakt. På veg til post måtte jeg gå i litt myrlendt terreng. Ganske vått med andre ord. Fant fort ut at skoene ikke var helt vanntette, slik Vivobarefoot hevder. Nå ble jeg ikke klissvåt, men det var likevel merkbart. Det blir vel mer riktig å si at de er vannavvisende. Det ble litt kaldt å sitte på post med fuktige føtter.

Jeg oppdaget fort at skoene har en alvorlig designfeil. Det er tydelig at de som har designet skoen ikke har erfaring med denne type sko. Tungen pÃ¥ skoen er nemlig ikke sydd fast i skoen helt opp til toppen av skaftet. Den er derfor løs fra «ankelknekken» og opp. TrÃ¥kker du oppi et vasshøl, eller gÃ¥r i litt fuktig myr, vil skoen fylles med vann nÃ¥r det kommer over dette punktet. Hvorfor tungen ikke er festet helt opp er jo helt uforstÃ¥elig og trekker inntrykket av skoen kraftig ned.

Designfeil

Åpningen i mellom skaftet og tungen gjør at skoen lett fylles med vann.

Våt på beina

Blir dessverre våt på beina

En annen liten detalj jeg ikke er så glad i er at skolissene lett går opp. Har det samme problemet med Neo Trail siden de har samme type skolisse. Det er bare å knyte ekstra godt. Ikke noe stort problem.

Off Road Hi er utrolig lette i forhold til tradisjonelle jakt-/fjell-/turstøvler. Tilsammen veier et par 650 gram. Det er ca halvparten av det én(!) støvel av typen Alfa Bever Pro veier og det merkes godt. At sålen var litt stivere enn forventet, merker jeg lite til. Uansett, i forhold til tradisjonelle jaktstøvler er de for gymsokker å regne. Bakkekontakten og følelsen av underlaget er veldig god. Grepet er også helt fantastisk på de aller fleste underlag. Sålen med vinklede knotter gjør en veldig god jobb. I fjor vinter fungerte de også som løpesko når det ble for kaldt for VFF. Grepet på snø er bedre enn noe annet jeg har prøvd. Ellers bruker jeg de stort sett daglig gjennom vinteren. De er ikke isolert, så dersom du skal oppholde deg ute over tid duger de ikke, men til og fra jobb og andre aktiviteter i bevegelse går helt fint.

Konklusjon
Dette er et hederlig og godt første forsøk på minimalistiske tursko. De har helt klart svakheter, men de fungerer fint så lenge du går på stier eller terreng som ikke er altfor myrlendt og vått. På jakt, hvor jeg hadde tenkt å bruke de, er de ikke så godt egnet som jeg håpet på. Til daglig bruk på høst/vinter er de veldig bra.

Best på stier

Best på stier

Pluss
+ Lette
+ «Vanntette»
+ Ser bra ut
+ Komfortable
+ God følelse med underlaget
+ Kan brukes både på fjelltur og sivilt
+ Godt grep på de fleste underlag, inkl snø.

Minus
– Ikke 100% vanntette
– DÃ¥rlig løsning med tungen pÃ¥ skoen
– Skinnet suger lett til seg fukt
РSkolissene g̴r lett opp

Ã…rets Birkebeiner 2012

For omlag et år siden ble jeg utfordret til å bli med på Birkebeinerrittet. Det ville jeg gjerne. Problemet var bare at det er ganske vanskelig å få tak i startnummer til Birkebeinerrittet. Rittet blir fulltegnet på sekunder. Det er derimot ikke like stort trøkk på Birkebeinertrippelen, altså Birkebeinerrennet, Birkebeinerrittet og Birkebeinerløpet. Så jeg bestemte meg rett og slett for å hoppe i det og ta alle tre.

Birkebeinerrittet
Jeg har tidligere skrevet om mine opplevelser i Birkebeinerrennet. 25. august gikk Birkebeinerrittet av stabelen. Følte ikke at jeg hadde fÃ¥tt forberedt meg optimalt til dette egentlig. Sykkelen min trengte en stor overhaling etter en morsom tur ned fra Raudhovden i Oppdal. Da fikk demperen nok, og det gikk ei eike i bakhjulet. Dermed ble sykkelen stÃ¥ende, og lite sykkeltrening. Tidligere i sommer slang jeg meg med pÃ¥ «Hedmarksvidda rundt» pÃ¥ Budor, mest for Ã¥ fÃ¥ litt sykkeltrening, og for at det var seedingritt til birken. Tenkte jeg skulle unngÃ¥ den samme blemma som i Birkebeinerrennet, hvor jeg mÃ¥tte starte langt bak og fikk dÃ¥rlige forhold.

Raudhovden

PÃ¥ sykkel til Raudhovden.

Et par uker før Birkebeinerrittet begynte jeg Ã¥ føle presset og desperasjon over Ã¥ ikke fÃ¥ syklet, sÃ¥ jeg kjøpte meg en ny. Det ble en Specialized StumpJumper Comp 29″ fra Foss Sport i Strømmen. Uvant med sÃ¥ store hjul, men det gikk veldig greit. Det ble mye sykling til jobben de siste to ukene, men veldig lite terrengsykling. NÃ¥ er vel ikke Birkebeinerrittet kjent for Ã¥ være veldig utfordrende mtp terreng, da det stort sett gÃ¥r pÃ¥ grus.

Specialized StumpJumper Comp 29"

Splitter ny sykkel, Specialized StumpJumper Comp 29″

Uka før rittet kom jo de første værvarslene for ritthelgen. Det var dystre meldinger. Erfaringsmessig er langtidsvarselet fra yr.no temmelig pessimistiske og blir bedre nÃ¥r det nærmer seg datoen. Jeg hørte rykter om at finn.no ble «oversvømmet» av salg av plass til rittet nÃ¥r de første værvarslene kom. Jeg begynte Ã¥ bekymre meg mer om bekledning, da jeg har lite sykkelklær som egner seg for drittvær.

På rittdagen var det perfekte forhold. Overskyet og ok temperatur. Jeg var temmelig spent før start. Har aldri syklet så langt. Jeg synes jeg havnet i en ok pulje. Lå stort sett midt i pulja opp til Skramstadsætra. Var et par stykk som gikk i bakken før vi hadde kommet av asfalten. Jeg følte meg fin i kroppen og beina hele veien. Så tidlig at det gikk en del fortere enn jeg hadde tenkt meg, så jeg sa til meg sjøl at det er langt og at jeg måtte ta det med ro. Men jeg holdt et tempo jeg følte var komfortabelt og det holdt fint hele veien uten problemer av noe slag, hverken med kroppen eller sykkelen. I mål ble jeg klokket inn til 3:34, noe som var ca en time fortere enn jeg hadde håpet og, som til min store overraskelse, holdt til merket med god margin (3:43).

Deltager pin og "merket" fra Birkebeinerrittet 2012

Deltager pin og «merket» fra Birkebeinerrittet 2012

Birkebeinerløpet
SÃ¥ fort rittet var unnagjort, mÃ¥tte jeg begynne Ã¥ forberede meg til løpet. Er bare tre uker mellom de to øvelsene. 21 km, halvmaraton, har jeg løpt kun en gang i hele mitt liv. Det var pÃ¥ asfalt for omtrent 20 Ã¥r siden. Jeg var da godt trent og aktiv langrennsløper og løp inn pÃ¥ drøye 1:30 hvis jeg husker rett. Denne gangen er det 21 km i terreng. Jeg var veldig usikker pÃ¥ hvilken pulje jeg skulle velge Ã¥ starte i, men valgte Ã¥ starte i en pulje med antatt sluttid pÃ¥ ca 2 timer. Forberedelsene min gikk stort sett i motbakkeløp opp til BjønnÃ¥sen, med relativt høy intensitet. Mandagen før løpet tok jeg meg en lengre rolig tur pÃ¥ 21 km bare for Ã¥ kjenne pÃ¥ distansen og om jeg klarer Ã¥ løpe sÃ¥ langt i «barfotsko». Det gikk veldig greit, sÃ¥ jeg var litt beroliget mtp distansen.

Vivobarefoot Neo Trail

Vivobarefoot Neo Trail

På løpsdagen var det oppholdsvær og gløtt av sol. Perfekte forhold. På start stilte jeg meg helt foran i pulja. Tenkte det kunne være greit å få en grei start uten for mye trengsel og kø. Det var veldig lurt. Jeg fikk løpe stort sett helt for meg sjøl til jeg begynte å ta igjen pulja foran etter et par km.

De første 6-7 km til høyeste punkt var litt hardere enn jeg hadde ventet, men gikk ganske bra. Ellers var det mye mer terreng enn jeg hadde trodd på forhånd. Trodde det skulle være mye mer grusveg. Synes løypa var variert og fin og turen gikk veldig bra.

I mål kunne jeg se på tavla at jeg noe overraskende klarte merkekravet (1:42). Raskeste merkekravet av samtlige klasser. Jeg løp på 1:36. Ikke nok med det, men jeg ble premiert for å være blant de 25% beste i min klasse! Må innrømme at jeg er temmelig stolt av det, mtp hvor lite jeg egentlig trener. Men jeg trener tydeligvis riktig!

Ã…rets birkebeiner

Øverst premie for 135. plass av 534. Fatet er for «Ã…rets birkebeiner». Deltagerpin, «merket», og trippelpin

Det er ikke for seint Ã¥ ha en «idrettskarriere» selv om man nærmer seg 40. Det viktigste for Ã¥ holde motivasjonen oppe er Ã¥ ha noe Ã¥ trene mot. I allefall for min del. MÃ¥let for neste Ã¥r blir jo naturlig nok Ã¥ ta merket i alle tre øvelsene og bli «Super Birkebeiner».

Saucony Hattori

Siden jeg er i gang med å fortelle om mine erfaringer med minimalistiske løpesko, kan jeg like godt fortsette med Saucony Hattori, som jeg kjøpte på Löplabbet i Trondheim i sommer.

Saucony Hattori

Saucony Hattori

I og med at minimalistiske løpesko har en relativt begrenset utbredelse her i landet, blir jeg nyskjerrig når det dukker opp noe nytt. Jeg så på nett at Löplabbet hadde tatt inn Saucony Hattori, og benyttet derfor anledningen å prøve de da jeg var innom der i sommer. Skoene har en tykkere, men mye mykere, såle enn tidligere omtalte Vibram Fivefingers TrekSport, og det var en av grunnene til at jeg hadde lyst til å prøve disse. Rett og slett fordi jeg er utålmodig med overgangen/tilvenningen fra vanlige joggesko til minimalistsko tenkte jeg at en litt tykkere såle ville skåne føttene litt mer, men likevel la meg løpe på naturlig vis pga ingen hæl til tå-fall i skoen.

Utseende
Hattori ser ut som en tradisjonell sko, i allefall sammenlignet med Vibram Fivefingers. Mine er svarte med signalgrønne detaljer. Forøvrig eneste fargealternativet for menn i Norge i dag. Den finnes ellers i mange fargekombinasjoner. Selv er jeg ikke så glad i de skrikende grønne detaljene, men sånn er det også på mange tradisjonelle joggesko.

Komfort
Skoene er smÃ¥ i størrelsen og jeg mÃ¥tte opp i str 45. Den myke innersÃ¥len kjentes svært behagelig ut da jeg prøvde de pÃ¥ meg i butikken. Den relativt tykke sÃ¥len, 10 mm EVA sÃ¥le, gÃ¥r pÃ¥ bekostning av barfotfølelsen, men skoene er likevel veldig lette. Kun 125 gram og altsÃ¥ lettere enn Fivefingers TrekSport. YttersÃ¥len har noen forsterkninger under stortÃ¥, tÃ¥ballen til stortÃ¥a og merkelig nok under hælen. Hælen blir jo ikke spesielt belastet med slitasje nÃ¥r det er snakk om Ã¥ løpe med forfotlanding. Overdelen er i et behagelig elastisk materiale og borrelÃ¥slukking. Hattori er til Ã¥ begynne med veldig behagelig, men jeg fikk smÃ¥ gnagsÃ¥r pÃ¥ innsiden av føttene ved en brett i skoen pÃ¥ de første turene. Seinere har jeg ogsÃ¥ fÃ¥tt antydninger til gnagsÃ¥r, eller «hot-spots», under tÃ¥ballen til stortÃ¥a. Dette skyldes at jeg sklir litt i skoen nÃ¥r jeg blir svett.

Saucony Hattori på foten

Saucony Hattori på foten

I bruk
Hattori er en løpesko ment for asfalt og bane. Jeg måtte prøve de en tur i skogen også, men det var en ubehagelig tur. Jeg fikk meg en trøkk under foten da jeg litt uoppmerksomt tråkket på en spiss stein eller rot. Dette er den store svakheten til disse skoene. Sålen er myk, og stein og kvist kan stikke hull i sålen. Dessuten var det dårlig grep, og liten følelse av underlaget. Sist jeg løp med de var det strødd på gang- og sykkelveiene og jeg var plaget med at småstein og grus satte seg fast i sålen. Nå liker jeg å føle underlaget jeg løper på, men det er ikke morro å tråkke på samme steinen om og om igjen. På asfalt (som ikke har blitt strødd med grus vel og merke) og bane er de helt ypperlige. De gjør altså det de er ment til på en meget god måte.

Saucony Hattori såle

Saucony Hattori såle

Konklusjon
Jeg var litt skeptisk i starten pga gnagsårene jeg fikk, men det har gått seg til og jeg merker lite til det nå. De har et smalere bruksområde enn Fivefingers TrekSport, som, etter min mening, er like godt egnet på asfalt som i skogen. Saucony Hattori er superlette, minimalistiske løpesko ment for asfalt og bane. Det gjør de veldig godt! Jeg har aldri trodd at jeg noensinne skulle si at asfalt er nydelig å løpe på, men det synes jeg faktisk nå med disse skoene.

Pluss
+ Lette
+ Relativt nøytralt utseende
+ Komfortable

Minus
– SmÃ¥ i størrelsen
– Liten «tÃ¥boks»
– Liten «barfotfølelse»
– Myk sÃ¥le som gjør at smÃ¥stein som ligger pÃ¥ asfalten setter seg fast i sÃ¥len.

Vibram Fivefingers TrekSport

Jeg har aldri skrevet noen form for produktomtale, men tenkte jeg skulle dele mine erfaringer med denne typen fottøy. Dette er mine aller første barfotsko. Valget falt på nettopp denne Fivefingers-modellen pga sålen, som er mer beregnet for løping og turer i terreng enn de andre modellene. Fivefingers er ikke lett å få tak i her i landet, og å kjøpe de på nett tok jeg ikke sjansen på. Jeg ville gjerne prøve de først, slik at jeg var sikker på å få rett størrelse. Etter litt research fant jeg ut at de solgte Fivefingers på Fjellhamarklinikken, så jeg stakk innom der for å prøve. Str 43 passa perfekt og jeg kjøpte ett par. Jeg bruker 44 i vanlige sko, men jeg antar at det er fordi jeg er plattfot og trenger dermed romsligere sko, mens disse er mer fleksible, omtrent som en sokk og kan derfor gå ned en størrelse. Men det er ikke sikkert det er tilfellet for deg.

Utseende
Tror jeg begynner med det litt kontroversielle utseendet som gjelder for alle Fivefingers-modellene. Jeg har sett noen litt humoristisk beskriver de som «avansert gymsokk», og det kan passe bra. En del synes de er stygge eller rare. Personlig synes jeg faktisk de ser bra ut. Annerledes, ja, men ikke stygge. De kan sammenlignes med hansker, men for føttene. Dette gir en større følelse av Ã¥ være barfot, samt at man fÃ¥r beveget og brukt føttene og spesielt tærne mer aktivt. Det er ikke til Ã¥ unngÃ¥ at man fÃ¥r en del blikk og kommentarer nÃ¥r man bruker de blant folk. De er fortsatt et uvanlig syn her i Norge, dessverre, noe jeg antar skyldes at de er vanskelig Ã¥ oppdrive og at de ikke markedsføres her i landet. Per i dag kjenner jeg bare til Löplabbet og Oslo Sportslager, i tillegg til nevnte Fjellhamarklinikken, av fysiske butikker som selger disse.

Komfort
De første gangene var det litt knot Ã¥ fÃ¥ de pÃ¥ med tærne i riktig lomme. Etter litt trening gÃ¥r det minst like fort som Ã¥ ta pÃ¥ seg vanlige sko. Jeg har fÃ¥tt en del kommentarer/spørsmÃ¥l pÃ¥ dette med at «det mÃ¥ da være utrolig ekkelt Ã¥ ha noe mellom tærne!?». Vel, jeg synes langt i fra det er ekkelt. Er det ekkelt Ã¥ ha hansker pÃ¥ hendene? Sammenligningen er faktisk ikke sÃ¥ dum. Vi har nemlig nesten like mange nerveender pÃ¥ føttene som pÃ¥ hendene, men de fleste velger Ã¥ pakke inn føttene i sokker og sko som blokkerer alt av sensorisk informasjon fra underlaget, som igjen begrenser din propriosepsjon. Det emnet fÃ¥r jeg kanskje spare til en annen post. Fivefingers er utrolig lette og fleksible gir en herlig følelse av frihet. Det er rett og slett morro Ã¥ bruke de.

Yttersålen er en 4mm gummisåle, fra Vibram selvfølgelig, og innersålen en 4mm EVA såle. De veier 160 gr per stykk. Til sammenligning veier mine Asics joggesko over 400 gr. Overdelen minner om en sokk og er laget av intet mindre enn Coconut Active Carbon. Jeg var litt skeptisk til denne overdelen med tanke på å løpe i lyng, gjørme og kratt i skogen. Så for meg at det fort ville bli løse tråder og stygt, men den er fortsatt like fin.

Siden de er så fleksible og lette, kan de rulles sammen og tar så godt som ingen plass i en sekk for eksempel.

I bruk
Utgangspunktet mitt var at jeg hadde lest litt om disse skoene på nett og hele idéen om barfotløping tiltalte meg. Jeg har aldri likt å jogge, så det å få en utfordring og noe annerledes på den fronten virket interessant og fristende. Dessuten er jeg generelt glad i å gå barbeint, eller med så lite fottøy som mulig. Spesielt i sommerhalvåret.

Når jeg løper gjør jeg det stort sett i skogen, så det var dette bruksområdet jeg så for meg TrekSport. Det har funket veldig bra. Bra grep og svært god kontroll på underlaget. Du kjenner enhver stein og rot, men uten at det gjør vondt. Litt ubehagelig kan det være om du lander litt uforbredt på en spiss stein eller rot. Jeg vil påstå at tilvenningen til barfotløping er mye mer krevende i terreng enn på et jevnt underlag som asfalt. Du bruker føttene mye mer aktivt i terreng enn på et slett underlag.

Jeg fant etterhvert ut at det går helt utmerket ann å løpe på asfalt med disse, i motsetning det de fleste tror. Skoene er mye lettere enn tradisjonelle løpesko og det går fort og uanstrengt på asfalt.

Vibram Fivefingers TrekSport

Vibram Fivefingers TrekSport

Ellers egner de seg også godt til fotturer i skog og mark. Du opplever naturen på en annerledes og ny måte. Du får et bedre inntrykk av hvordan underlaget er. Du kan kjenne formen på en stein eller rot. Du kjenner med en gang foten rører bakken om du har godt grep, eller om det er like før foten sklir av. Jeg har også fått spørsmål om de gir nok støtte. Til det må jeg bare si at dersom du ikke har helt spesielle og sjeldne skader i føtter eller ankler, så takler både føtter og ankler det helt utmerket. De har til og med godt av det! Greit nok, du tar ikke på deg en full, tung, 130 liters sekk på ryggen og går Trekanten i Trollheimen første gangen du går i Fivefingers. Til det trengs nok litt tilvenning og opptrening, men for å gå lette turer i skog og fjell trengs ingen tilvenning.

Vrikke foten er et «ikke-tema». Det har aldri skjedd med meg i disse skoene. I motsetning til med joggesko, sÃ¥ vrikker jeg foten, i varierende grad, pÃ¥ hver eneste løpetur i skogen. Ulempen med Vibram Fivefingers TrekSport er at du blir vÃ¥t pÃ¥ føttene sÃ¥ fort du trÃ¥kker pÃ¥ fuktig bakke. Dette ser jeg ikke pÃ¥ som noen nevneverdig ulempe nÃ¥r det gjelder trening. Da spiller det liten rolle for meg i allefall om jeg blir vÃ¥t pÃ¥ føttene. Men nÃ¥r du er ute pÃ¥ fottur er det greit Ã¥ holde seg tørr, ellers kan du bli fort kald. Da finnes det andre modeller som egner seg bedre. F.eks. Flow Trek.

Skoene kan vaskes i vaskemaskin på 30 grader. Jeg pleier å ta de med meg i dusjen etter trening og vasker de der. For det er nemlig sånn at de stinker død og pine etter en tids bruk, så det er like greit å vaske de for å holde odøren unna.

Konklusjon
Det er ikke mye treningsutstyr jeg har anskaffet som har gjort sånn inntrykk på meg. Det har fullstendig endret mitt syn på løping og sko. For første gang i mitt liv synes jeg det er morro å løpe! Til og med på asfalt! Det kreves tålmodighet for å venne føttene til å bli brukt til det de er ment til. Jeg skal innrømme at jeg har vært litt utålmodig, noe som heldigvis ikke har ført til noen langvarige skadeavbrekk, men jeg har flere ganger vært temmelig øm på tåballene og inne i foten. Og selvfølgelig støl, men det er uungåelig og ufarlig. Faren for overbelastning er høy om man blir litt for ivrig og man kan risikere tretthetsbrudd i føttene. Tar du det pent og er tålmodig, er det ingen fare. Er du lei av jogging, kan disse helt klart gi deg nye utfordringer og ny giv. Før du starter kan det være lurt å lese litt om emnet barfotløping og tilvenning til dette.

Pluss
+ Barfotfølelse
+ Superlette
+ Fleksible
+ Komfortable
+ Kan brukes til mange ulike treningsformer
+ Styrker føttene
+ Bedre holdning
+ Bedre balanse
+ Bedre propriosepsjon

Minus
РLett for ̴ oppst̴ vond lukt
РBlir veldig lett fuktig p̴ bena
– Oppmerksomhet (mange ville sikkert sette dette pÃ¥ pluss…)
РLitt vanskelig ̴ f̴ tak i

Vibram ønsket hjelp fra brukerne til å lage en introduksjonsfilm for nykommere til Fivefingers. Filmen under er resultatet.

Nyskjerrig på barfotløping?

Eller forfotløping, løping i minimalist sko, eller hva man nÃ¥ skal kalle det? Forfatteren av boka «The Barefoot Running Book», Jason Robillard, har bestemt seg for Ã¥ frigi pdf-versjonen av boka for Ã¥ «spre ordet». Jeg har sÃ¥vidt begynt Ã¥ lese den, og foreløpig synes jeg boka er svært interessant.

Boka kan du laste ned fra Robillards nettside

The Barefoot Running Book 2nd edition

The Barefoot Running Book 2nd edition