Snart nytt Birken-Ã¥r i gang

Det nærmer seg faretruende startskuddet for årets første Birken-øvelse, Birkebeinerrennet 16. mars. I skrivende stund er det bare drøye to uker til. Jeg er foreløpig plassert i pulje 15, med start 0915. Dette er litt tidligere enn i fjor da jeg startet i pulje 21.

Foto: KÃ¥re Skarateppen

Sliten birkebeiner… Foto: KÃ¥re Skarateppen


Etter fjorårets Birkebeinerrenn hadde jeg planer om å gå seedingrenn i år for å prøve å få en så tidlig start som mulig. I fjor fikk jeg ikke ut potensialet jeg følte jeg hadde siden jeg startet så seint, med masse kø, utallige sporskift og spor som ikke lenger var der pga mildværet og mange tusen som hadde startet før meg. Det har det dessverre ikke blitt noe seedingrenn. Jeg har heller ikke fått trent like godt i år som i fjor, men føler at formen er ok. Den er nok ikke helt på nivået den var i fjor på denne tiden, men burde likevel klare å matche plasseringen fra i fjor og kanskje litt nærmere merkekravet. Men nå sitter jeg her og hoster og harker og det piper og kribler i luftveiene hver gang jeg puster. Da blir det ingen trening. Det blir man jo litt bekymret av. Men jeg håper grunnlaget likevel er godt nok og at jeg blir frisk og rask i god tid før rennet.

Siste sjanse for Ã¥ forbedre seedingen min er Ã¥ gÃ¥ HalvBirken 10. mars. Vurderer sterkt Ã¥ gjøre et forsøk. Det er jo uansett en fin treningsøkt og god anledning til Ã¥ teste formen…

Ã…rets Birkebeiner 2012

For omlag et år siden ble jeg utfordret til å bli med på Birkebeinerrittet. Det ville jeg gjerne. Problemet var bare at det er ganske vanskelig å få tak i startnummer til Birkebeinerrittet. Rittet blir fulltegnet på sekunder. Det er derimot ikke like stort trøkk på Birkebeinertrippelen, altså Birkebeinerrennet, Birkebeinerrittet og Birkebeinerløpet. Så jeg bestemte meg rett og slett for å hoppe i det og ta alle tre.

Birkebeinerrittet
Jeg har tidligere skrevet om mine opplevelser i Birkebeinerrennet. 25. august gikk Birkebeinerrittet av stabelen. Følte ikke at jeg hadde fÃ¥tt forberedt meg optimalt til dette egentlig. Sykkelen min trengte en stor overhaling etter en morsom tur ned fra Raudhovden i Oppdal. Da fikk demperen nok, og det gikk ei eike i bakhjulet. Dermed ble sykkelen stÃ¥ende, og lite sykkeltrening. Tidligere i sommer slang jeg meg med pÃ¥ «Hedmarksvidda rundt» pÃ¥ Budor, mest for Ã¥ fÃ¥ litt sykkeltrening, og for at det var seedingritt til birken. Tenkte jeg skulle unngÃ¥ den samme blemma som i Birkebeinerrennet, hvor jeg mÃ¥tte starte langt bak og fikk dÃ¥rlige forhold.

Raudhovden

PÃ¥ sykkel til Raudhovden.

Et par uker før Birkebeinerrittet begynte jeg Ã¥ føle presset og desperasjon over Ã¥ ikke fÃ¥ syklet, sÃ¥ jeg kjøpte meg en ny. Det ble en Specialized StumpJumper Comp 29″ fra Foss Sport i Strømmen. Uvant med sÃ¥ store hjul, men det gikk veldig greit. Det ble mye sykling til jobben de siste to ukene, men veldig lite terrengsykling. NÃ¥ er vel ikke Birkebeinerrittet kjent for Ã¥ være veldig utfordrende mtp terreng, da det stort sett gÃ¥r pÃ¥ grus.

Specialized StumpJumper Comp 29"

Splitter ny sykkel, Specialized StumpJumper Comp 29″

Uka før rittet kom jo de første værvarslene for ritthelgen. Det var dystre meldinger. Erfaringsmessig er langtidsvarselet fra yr.no temmelig pessimistiske og blir bedre nÃ¥r det nærmer seg datoen. Jeg hørte rykter om at finn.no ble «oversvømmet» av salg av plass til rittet nÃ¥r de første værvarslene kom. Jeg begynte Ã¥ bekymre meg mer om bekledning, da jeg har lite sykkelklær som egner seg for drittvær.

På rittdagen var det perfekte forhold. Overskyet og ok temperatur. Jeg var temmelig spent før start. Har aldri syklet så langt. Jeg synes jeg havnet i en ok pulje. Lå stort sett midt i pulja opp til Skramstadsætra. Var et par stykk som gikk i bakken før vi hadde kommet av asfalten. Jeg følte meg fin i kroppen og beina hele veien. Så tidlig at det gikk en del fortere enn jeg hadde tenkt meg, så jeg sa til meg sjøl at det er langt og at jeg måtte ta det med ro. Men jeg holdt et tempo jeg følte var komfortabelt og det holdt fint hele veien uten problemer av noe slag, hverken med kroppen eller sykkelen. I mål ble jeg klokket inn til 3:34, noe som var ca en time fortere enn jeg hadde håpet og, som til min store overraskelse, holdt til merket med god margin (3:43).

Deltager pin og "merket" fra Birkebeinerrittet 2012

Deltager pin og «merket» fra Birkebeinerrittet 2012

Birkebeinerløpet
SÃ¥ fort rittet var unnagjort, mÃ¥tte jeg begynne Ã¥ forberede meg til løpet. Er bare tre uker mellom de to øvelsene. 21 km, halvmaraton, har jeg løpt kun en gang i hele mitt liv. Det var pÃ¥ asfalt for omtrent 20 Ã¥r siden. Jeg var da godt trent og aktiv langrennsløper og løp inn pÃ¥ drøye 1:30 hvis jeg husker rett. Denne gangen er det 21 km i terreng. Jeg var veldig usikker pÃ¥ hvilken pulje jeg skulle velge Ã¥ starte i, men valgte Ã¥ starte i en pulje med antatt sluttid pÃ¥ ca 2 timer. Forberedelsene min gikk stort sett i motbakkeløp opp til BjønnÃ¥sen, med relativt høy intensitet. Mandagen før løpet tok jeg meg en lengre rolig tur pÃ¥ 21 km bare for Ã¥ kjenne pÃ¥ distansen og om jeg klarer Ã¥ løpe sÃ¥ langt i «barfotsko». Det gikk veldig greit, sÃ¥ jeg var litt beroliget mtp distansen.

Vivobarefoot Neo Trail

Vivobarefoot Neo Trail

På løpsdagen var det oppholdsvær og gløtt av sol. Perfekte forhold. På start stilte jeg meg helt foran i pulja. Tenkte det kunne være greit å få en grei start uten for mye trengsel og kø. Det var veldig lurt. Jeg fikk løpe stort sett helt for meg sjøl til jeg begynte å ta igjen pulja foran etter et par km.

De første 6-7 km til høyeste punkt var litt hardere enn jeg hadde ventet, men gikk ganske bra. Ellers var det mye mer terreng enn jeg hadde trodd på forhånd. Trodde det skulle være mye mer grusveg. Synes løypa var variert og fin og turen gikk veldig bra.

I mål kunne jeg se på tavla at jeg noe overraskende klarte merkekravet (1:42). Raskeste merkekravet av samtlige klasser. Jeg løp på 1:36. Ikke nok med det, men jeg ble premiert for å være blant de 25% beste i min klasse! Må innrømme at jeg er temmelig stolt av det, mtp hvor lite jeg egentlig trener. Men jeg trener tydeligvis riktig!

Ã…rets birkebeiner

Øverst premie for 135. plass av 534. Fatet er for «Ã…rets birkebeiner». Deltagerpin, «merket», og trippelpin

Det er ikke for seint Ã¥ ha en «idrettskarriere» selv om man nærmer seg 40. Det viktigste for Ã¥ holde motivasjonen oppe er Ã¥ ha noe Ã¥ trene mot. I allefall for min del. MÃ¥let for neste Ã¥r blir jo naturlig nok Ã¥ ta merket i alle tre øvelsene og bli «Super Birkebeiner».

Årets første løpetur til skogs

Noe redusert etter påskens forkjølelse, tok jeg meg en rolig tur i skogen for å sjekke forholdene. Turen gikk over Stormyra til Blystadlia, videre mot Bjønnåsen, men ikke opp. Havnet til slutt ved Åmodtdammen. Se turen på Runkeeper. Det var stort sett bart overalt, men temmelig vått mange steder.

Fivefingers i våt vårskog

Ja, jeg ble våt på beina.

Det er praktisk talt umulig å ikke bli blaut på beina med slikt fottøy. Det er jo tross alt bare en avansert gymsokk. Synes uansett det er bedre å være blaut på beina i Fivefingers enn joggesko.

Saucony Hattori

Siden jeg er i gang med å fortelle om mine erfaringer med minimalistiske løpesko, kan jeg like godt fortsette med Saucony Hattori, som jeg kjøpte på Löplabbet i Trondheim i sommer.

Saucony Hattori

Saucony Hattori

I og med at minimalistiske løpesko har en relativt begrenset utbredelse her i landet, blir jeg nyskjerrig når det dukker opp noe nytt. Jeg så på nett at Löplabbet hadde tatt inn Saucony Hattori, og benyttet derfor anledningen å prøve de da jeg var innom der i sommer. Skoene har en tykkere, men mye mykere, såle enn tidligere omtalte Vibram Fivefingers TrekSport, og det var en av grunnene til at jeg hadde lyst til å prøve disse. Rett og slett fordi jeg er utålmodig med overgangen/tilvenningen fra vanlige joggesko til minimalistsko tenkte jeg at en litt tykkere såle ville skåne føttene litt mer, men likevel la meg løpe på naturlig vis pga ingen hæl til tå-fall i skoen.

Utseende
Hattori ser ut som en tradisjonell sko, i allefall sammenlignet med Vibram Fivefingers. Mine er svarte med signalgrønne detaljer. Forøvrig eneste fargealternativet for menn i Norge i dag. Den finnes ellers i mange fargekombinasjoner. Selv er jeg ikke så glad i de skrikende grønne detaljene, men sånn er det også på mange tradisjonelle joggesko.

Komfort
Skoene er smÃ¥ i størrelsen og jeg mÃ¥tte opp i str 45. Den myke innersÃ¥len kjentes svært behagelig ut da jeg prøvde de pÃ¥ meg i butikken. Den relativt tykke sÃ¥len, 10 mm EVA sÃ¥le, gÃ¥r pÃ¥ bekostning av barfotfølelsen, men skoene er likevel veldig lette. Kun 125 gram og altsÃ¥ lettere enn Fivefingers TrekSport. YttersÃ¥len har noen forsterkninger under stortÃ¥, tÃ¥ballen til stortÃ¥a og merkelig nok under hælen. Hælen blir jo ikke spesielt belastet med slitasje nÃ¥r det er snakk om Ã¥ løpe med forfotlanding. Overdelen er i et behagelig elastisk materiale og borrelÃ¥slukking. Hattori er til Ã¥ begynne med veldig behagelig, men jeg fikk smÃ¥ gnagsÃ¥r pÃ¥ innsiden av føttene ved en brett i skoen pÃ¥ de første turene. Seinere har jeg ogsÃ¥ fÃ¥tt antydninger til gnagsÃ¥r, eller «hot-spots», under tÃ¥ballen til stortÃ¥a. Dette skyldes at jeg sklir litt i skoen nÃ¥r jeg blir svett.

Saucony Hattori på foten

Saucony Hattori på foten

I bruk
Hattori er en løpesko ment for asfalt og bane. Jeg måtte prøve de en tur i skogen også, men det var en ubehagelig tur. Jeg fikk meg en trøkk under foten da jeg litt uoppmerksomt tråkket på en spiss stein eller rot. Dette er den store svakheten til disse skoene. Sålen er myk, og stein og kvist kan stikke hull i sålen. Dessuten var det dårlig grep, og liten følelse av underlaget. Sist jeg løp med de var det strødd på gang- og sykkelveiene og jeg var plaget med at småstein og grus satte seg fast i sålen. Nå liker jeg å føle underlaget jeg løper på, men det er ikke morro å tråkke på samme steinen om og om igjen. På asfalt (som ikke har blitt strødd med grus vel og merke) og bane er de helt ypperlige. De gjør altså det de er ment til på en meget god måte.

Saucony Hattori såle

Saucony Hattori såle

Konklusjon
Jeg var litt skeptisk i starten pga gnagsårene jeg fikk, men det har gått seg til og jeg merker lite til det nå. De har et smalere bruksområde enn Fivefingers TrekSport, som, etter min mening, er like godt egnet på asfalt som i skogen. Saucony Hattori er superlette, minimalistiske løpesko ment for asfalt og bane. Det gjør de veldig godt! Jeg har aldri trodd at jeg noensinne skulle si at asfalt er nydelig å løpe på, men det synes jeg faktisk nå med disse skoene.

Pluss
+ Lette
+ Relativt nøytralt utseende
+ Komfortable

Minus
– SmÃ¥ i størrelsen
– Liten «tÃ¥boks»
– Liten «barfotfølelse»
– Myk sÃ¥le som gjør at smÃ¥stein som ligger pÃ¥ asfalten setter seg fast i sÃ¥len.